Hjertelig takk for all omsorg, omtanke, vakre blomster og gave ved Aage´s bortgang. Det ble til sammen 33 200 kr til Astri M. Anderssons viktige arbeid i Kenya og Uganda for foreldreløse barn som nå får mat og skolegang. Det gleder oss veldig. Vi lyser fred over Aages gode minne.
Hilsen Irene og Bjørn Erik med familie
Jeg ble kjent med deg gjenn0m Irene. Det ble et bekjentskap jeg har satt stor pris på. Jeg satte pris på din varme og din selvironi. Du var kunnskapsrik og utøvet dine ferdigheter på mange områder. Du var lett å bli glad i og gav av deg selv også til meg. Takk kjære for varme, klemmer, en god prat og mange minner.
Takk for gode smil og lun humor. Vil savne deg i Kvelde kirke. Takk for arbeidet med menighetsbladet, hvor jeg fikk sende deg småstykker fra Bangladesh. Du gjorde også en super innsats med jubileumsboka til Kvelde kirke. Varme hilsener til Aages nærmeste.
Jeg vil takke Aage for gode år, og kanskje spesielt for de siste 32 åra som du, Irene og Bjørn Erik bodde i Hetan. Tomrommet etter deg blir stort, men minnene er gode. Takk for hjelp og hygge Aage!
Alle i Vevgruppa på Hedrum Bygdetun vil takke Aage Næss for mye hygge og mye hjelp! Når vi hadde problemer med vevstolene våre,var det bare å spørre Aage om bistand, og med hans innsikt i hvordan en vevstol fungerte var det oftest nok at han tok en kikk på sakene. Da kunne diagnosen for eksempel være at dere har problemer med å få et godt skille av trådene i renninga, og da må dere gjøre sånn og sånn for å løse problemet. Han kom med mange smarte løsninger for å få vevstolene til å fungere godt, og brakte samtidig humør og moro inn i vevstua. Når vi ringte om hjelp , tok det ikke lang tid før han dukka opp, og vi kommer til å savne Aage både som person og som en ressurs for oss. Takk for alt du var og alt du gjorde for oss Aage!
Velsignet være Aages minne. Han var kirketjener i Kvelde kirke da jeg kom hit i 2014. Jeg likte Aage fra første stund og hjelpsomheten hans vil jeg aldri glemme. Heller ikke gjestfriheten jeg har møtt hos ham og Irene. Bak den livlige humoren Aage var begavet med bodde klokskap og velvillig alvor. Jeg kommer til å savne en venn og de humoristiske bemerkningene hans. Det er trøst at Aage ikke lider lenger og at han forlot verden i tillit til Gud. Jeg takker for den venn jeg møtte i Aage Næss.
Han gjorde livet vårt rikere!
Vi takker for godt vennskap og mye hygge gjennom mange år. Du var full av godt humør og pågangsmot, og vi vil savne deg
Takk for vennskap! 🌺🌺
Hvil i fred "onkel" Aage.
I'm so grateful Aage was part of my life. He brought so much joy and laughter every time I saw him. When I was little, he was my favorite uncle, even though he wasn't my uncle. He will forever have a place in my heart.
When we first met Aage, he was a wild and wooly 17-year-old who rode a motorcycle adventurously, dangerously, but managed to stay alive and out of trouble, although, over the years he acquired multiple broken bones! Yet he never gave up his zest for life.
Aage and his beautiful wife Irene were our most frequent visitors here in the States. What fun we had! With succeeding visits, the ties tied tighter, and we exchanged visits with them several times, most recently in San Diego in 2018 when they made their last visit to the United States. Aage's health had begun to weaken, and we parted tearfully when they left, sensing that this might be our last visit though, as before, we never knew when he might surprise us again by walking down the stairs at the farm, grinning and saying, "Hello. How are you" tickled that he could pull another fast one on us.
But it was not to be. The patriarch of our White/Ness relationship, my husband Gerald, passed away during the early morning hours of January 4, and Aage joined him in heaven on January 12. I'm sure they're having a good time together, having a cup of coffee and/or a glass or two of wine, talking over old times and worshipping their Lord and Savior, Jesus Christ. The rest of us are bereft, but we await our time to join the party, with the promise of being together again. Paa gjensyn,, Aage. We love you!
Takk for godt samarbeid og givende samtaler gjennom mange år. Hvil i fred.
Oh, so many memories flood my mind when I think of Aage who in my heart seemed like a brother to me. So many emotions are bottling up in my throat too - such sadness and regret that there are no more conversations to share or memories to make. But mainly I feel deep love and respect for a man with such a big heart who loved so well and released so much joy and laughter into this world. I am profoundly grateful to have known him, and feel privileged to claim him as my family. I fully expect Aage will make some surprise visits from heaven to our family gatherings - we'll sense his spirit in joyous and tender times as our lives remain connected in Jesus. We will forever remember and treasure our dear friend and cousin.
Onkelen min, som alltid tulla med meg som liten. Husker alle de lillejulaftenene hvor du dro meg etter strømpene, kalte meg gutt og ALLTID hadde et smil på lur. Da jeg ble eldre ble det mer samtaler, men likevel hadde du alltid en morsom hilsen med hendene rundt hoftene og humor, selv til det siste har jeg hørt 🙂 Du vil alltid bli huska av alle du møtte, og jeg savner det lure smilet som tulle-onkelen (som jeg også kunne kalle deg) hadde. Hvil i fred onkel, vi ses! ️
A man bigger than life. A Great husband, father, brother, cousin and a friend. So many Great memories with Aage here in US and in Norway. Never seen him angry. Always a smiling face. We are going to miss you so much. Rest in Peace my friend.
Hedrum historielag har mye å takke Aage for, og det er vemodig å vite at han har gått bort. Jeg tillater meg å gjengi minneordet som er lagt ut på historielagets nettside:
Styret i historielaget har mottatt nyheten om Aage Næss bortgang med sorg og stort vemod. I ham har historielaget mistet et trofast medlem med et sterkt engasjement for foreningen som helhet, for Tunet og for Heidarheim. Aage var aktiv og svært delaktig i den daglige driften av Tunet, og mange vil nok assosiere ham med Tunet. Vi vil savne å ham blant oss.
I redaksjonen for Heidarheim var Aage med fra 2002/2003-utgaven og helt fram til den seneste utgaven i 2020/2021. Etter å ha vært kursansvarlig fra 2007, kom han fra 2010 med i styret.
Aage bidro med kunnskap, fornuft og allsidig kompetanse. Med sin yrkesbakgrunn var han en naturlig mann å vende seg til med praktiske oppgaver når det gjaldt produksjon av bøker, hefter og diplomer, forstørrelse av fotografier og innramming. Aage var en altmuligmann som kunne fikse det meste, og mange små kriser knyttet til f.eks. mikrofoner og høyttalere kunne raskt avblåses, takket være Aage.
Aage hadde mang en munter replikk og gode smil på lur, til glede for resten av styret. Slik hadde Aage evnen til å løse opp i vanskelige situasjoner, slik at alle kunne senke skuldrene litt. Men han ga også tydelig uttrykk for sine synspunkter i styrets saker, senest på styremøtet i november 2021, som dessverre ble hans siste.
I takknemlighet lyser vi fred over Aages minne og sender våre varmeste tanker til Aages familie og alle andre som sto ham nær.
Onkel Aage er borte.
Da jeg var barn var han den onkelen som alltid var litt tøff, litt skummel og litt morsom, den spennende og litt annerledes onkelen.
Han var den første jeg kjente som hadde videospiller, og det var før VHS, som var før DVD, som var før Blu-ray, som var før streaming. Han var den som hadde satellittantenne og 60 kanaler på TV mens vi andre balanserte på taket og finjusterte antenna for å se om vi kunne få litt mindre snøvær og striper på NRK-bildet. Han var den som hadde stor motorsykkel og som gjerne kjørte fort. Han var den som løp fra alle oss ungene, selv om han gikk med krykker. Han var den onkelen med biljard-bord i kjelleren. Han var den onkelen som demonstrerte for oss ungene hvordan man låste opp bilen med lommekniven og startet den med en 10-øring. (Det var nok litt slitte låser på den bilen, men vi ble grådig imponert!) Han var også den onkelen som lagde et innrammet spesialtrykk av aftenbønnen "Nå lukker seg mitt øye", som han ga til alle "onkelbarna".
Da jeg ble voksen var han den onkelen med mye humor, mye kunnskap og mye engasjement. Han var den onkelen om alltid ville hjelpe, alltid hadde et godt råd, alltid hadde ei god historie på lur og som alltid hadde et prosjekt på gang.
Aage kunne ofte si at "det herre har jække no greie på". Det betydde ikke at han ikke visste noe om det, snarere tvert imot, han visste ganske mye om det, såpass mye at han forstod at her var det enda mer å lære.
Trykking og grafisk arbeid var hans fag, og dette var kunnskap han gjerne delte med andre. Men han drev også med mye annet. Han har kjørt ertetresker for Findus, han har solgt ferdighus og magnetterapi-produkter, jobbet på sagbruk, vært kirketjener og drevet med smiing og sliping av kniver, og sikkert flere ting. Han drev også sin egen lille vingård under navnet "Casa Bancorotto" hvor han lagde vin av bær og frukt fra hagen. Heldige er vi som har fått med oss ei flaske Patentmedisin fra Casa Bancorotto i handa etter et besøk hos Aage.
En periode som ung voksen hadde jeg mindre kontakt med Aage, men dette endret seg da jeg fikk overta driften av gården han bodde på. Da ble det mange trivelige samtaler på gårdstunet. Han kom gjerne bortom hvis jeg holdt på med noe, og hadde alltid ei hand å gi, et verktøy å låne bort eller et godt råd hvis noe var litt plundrete. Aage var usedvanlig smart og teknisk begavet og veldig ofte var løsningsforslaget hans akkurat det som skulle til. Han likte ikke å fremheve seg selv, men da kunne han gjerne si at "han gamle onkærn din ække så dum som han ser ut te". Overalt på gården er det spor etter Aage, en redskap Aage har kjøpt på ei messe et sted eller en smart og praktisk løsning som Aage har tenkt ut.
Aage satt de siste ti årene i styret i Hedrum Historielag, og han rekrutterte meg som historielagets datarådgiver for noen år siden. Med historielaget som felles plattform ble det mange gode samtaler og møter med Aage. Jeg lærte ham bedre å kjenne, og ble veldig glad i ham disse årene.
Humoren var alltid en viktig del av Aage. Det var ikke de store tingene, men de små detaljene. Som merkingen av ringeklokkene nede i "tantehuset" på Solbakken. De fleste ville vel satt noen navn der, men Aage merket de to ringeklokkene med "Neppå nee" og "Neppå oppå". Varseltrekanten med bilde av ei jente med hestehale og lauvrive som han satte ved veien når Irene holdt på i hagen. Den lille lappen med teksten "Trykkeri" på do-døra. Heksedokka som var arrangert slik at det så ut som hun hadde kommet flyvende på sopelimen sin og krasjlandet i et tre i hagen. Bildet av Irene ved inngangsdøra med teksten "Bry Dem ikke om hunden, her vokter jeg!". Disse små tingene som fikk folk til å undre seg litt, og ofte lokket fram et smil.
Bak den litt barnslige og tøysete fasaden var det imidlertid en skarp hjerne med mye dybde, mye omsorg og mye kunnskap.
Håper vi møtes igjen.
Audun
Gode snille flinke svogeren min,️ Jeg hvisket inn i øret ditt få dager før du forlot oss: Jeg vil aldri aldri aldri glemme deg️